Høsten 2015 blir gradvis mørkere og mørkere, men lekseleselamper vil ikke tennes i alle hjem som huser skolebarn. For det pågår en foreldreaksjonen i Rogaland: “Nå forteller vi skolen at vi fra skolestart høsten 2016 er en Leksefri Familie”. http://www.leksefrifamilie.net/
Lekser kan være så mangt, inkludert meningsløse, – men å avskaffe dem, og med ubehjelpelig formulerte paroler av typen: “Leksefri Familie er satt i gang for å hjelpe foreldre og lærere som har forstått det meningsløse i dette til å sette foten ned”…??
Hvorfor kan slike tanker streife akkurat norske foreldre og hvorfor så sleivet begrunnelse? Noe av forklaringen finnes i en artikkel av Ove Skarpenes fra 2007. Han skriver blant annet at i skolen gjøres kunnskapsemnene i økende grad relevante for den enkelte elev , og pedagogiske undervisningsmåter tilpasses den enkelte elevs personlige erfaringer. Det heter videre:
“Denne opphøyningen av den enkelte elevs personlige erfaringer kan true den faglige kunnskapen. Her ser man tendenser til at den enkelte elevs «livsverden koloniserer det faglige». Hva betyr det for samfunnet når kunnskapen må tilpasses relevanskravet til den enkelte elev? Betyr ikke det på sikt at stadig mer kunnskap som er forankret i faglige tradisjoner, pålitelighet og saklighetskrav blir ofret til fordel for en ny kunnskapstype (…)
Hvis det er slik at skolen i noen sammenhenger innprenter forestillinger om at alle elevene er kreative og alle har sin egen stemme osv., vel, hvorfor skal man da sette seg ned og streve med matematikkleksen eller pugge grammatikk? Mye kunnskap og mange ideer er utviklet over lang tid og har sin storhet i nettopp det at de bryter med det commonsensiske og det som umiddelbart er relevant for den enkelte elev, eller som kan forbindes med hans eller hennes opplevelser. Det paradoksale her er at et samfunn, som på denne måten legger til rette for dyrking av den enkelte elev, kan undergrave seg selv, for et kunnskapssamfunn kan neppe utvikles innenfor denne typen individualisert kunnskapsforankring”.
Kilde: Ove Skarpenes: “Kunnskapsparadokser i kunnskapssamfunnet, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1/2007, side 17 – 30.